Egne gummistøvler for kalveavdelingen

Kalver er spesielt utsatt for sykdom i sine første uker, og hygiene er avgjørende for å beskytte deres helse. Maskinbladet i Danmark kommer med noen konkrete råd om smittebeskyttelse av kalvene i denne perioden.

Bruk av egne gummistøvler kun i kalveavdelingen. For eksempel gule støvler som skiller seg fra de tradisjonelle grønne eller svarte støvlene som brukes i andre deler av fjøset. Studier viser at bakterier kan overleve på støvler selv etter vask og gåing på ulike overflater, noe som understreker behovet for tydelig skille mellom avdelinger.

Noen bønder tar på tre lag gummihansker før de går inn i kalveavdelingen. Det gjør det enkelt å ta av den ytterste hansken etter kontakt med en syk kalv før man håndterer den neste.

Bruk av høytrykksvaskere i nærheten av kalver er et kritisk punkt. Vannsprut fra vaskeren kan inneholde bakterier og virus som spres over flere meter og pustes inn av dyrene.

Maskinbladet.dk

Enkelt mål på hvor effektiv kua er

I Hoard`s Dairyman kan vi lese om en enkel måte å sjekke hvor effektiv kua er til å produsere melk. Formelen er: Kuas dagsavdrått dividert med levendevekt. Ei ku som melker 40 kg og veier 550 kg vil ha en effektivitet på 0,73. Ei ku som veier 650 kg må da melke 47,5 kg for å komme ut med samme effektivitet. Årsaken er at ei større ku relativt sett trenger mer energi til vedlikehold slik at av to kyr med samme dagsavdrått vil den minste være den mest effektive. Selv om svakheten med denne metoden er at den ikke sier noe om fôreffektivitet, anbefales det i Hoard`s Dairyman å bruke «melkeeffektiviteten» som et verktøy for å optimalisere produksjonen.

Hoard`s Dairyman september 2024

Mastittforekomst i USA

En undersøkelse av 37 melkebruk i Wisconsin i USA konkluderte med at det i gjennomsnitt var 24,4 tilfeller av klinisk mastitt pr. 100 laktasjoner. Det er ca. 10 prosentpoeng høyere enn i Norge, men vi bruker tilfeller pr. årskyr og ikke laktasjoner. Børbetennelse var den sjukdommen med nest høyest forekomst og deretter kom ketose, tilbakeholdt etterbyrd og beinproblemer. For disse sjukdommene lå forekomsten fra 10 til 5 tilfeller pr. 100 laktasjoner. Ceftiofur er referert til som det mest vanlige antimikrobielle preparatet brukt i behandlingen. Dette er et bredspektret preparat, og forskerne bak undersøkelsen er opptatt av at det i større grad blir brukt forebyggende tiltak framfor behandling.

Hoard`s Dairyman september 2024

Råd for mye og god råmelk

• Rask utmelking etter kalving

• Lang sinperiode (gjerne lenger enn 60 dager)

• Overvei å gi sinkua tilskuddsfôr med calcidiol (spesifikk form av vitamin D3)

Kvæg 09/2024

Kalven skal ha grovfôr tidlig

Professor Alex Bach anbefaler i Bovine Veterinarian at fra kalven er tre dager bør den få tilgang til halm eller høy med NDF (fiber) på mellom 60 og 65 prosent. En snittelengde på 2,5 til 5 cm er positivt for vomutviklingen. En slik snittelengde vil bidra til å holde vomveggen ren. Hvis det er for lite struktur og for få fibre i fôret vil fôrpartiklene legge seg i kryptene mellom vompapillene, gjære og lage et seigt lag av keratin. Et slik keratinlag hemmer opptakelsen av næringsstoffer og reduserer tilveksten.

Maskinbladet.dk

Tidlig beite senker metanproduksjonen

Forskere i Nederland og Sverige har vist at den metanreduserende effekten av beite var størst om våren (opptil 34 prosent reduksjon), avtok under sesongen og fra august var det ikke lavere metanproduksjon enn det var da kyrne var inne og fikk surfôr. Forskere ved SLU i Sverige har observert 28 prosent lavere metanproduksjon i juni på beite i nordre Sverige sammenlignet med da kyrne var på fjøset og fikk surfôrbasert fullfôrmiks.

Husdjur 9/2024

Bolus i vomma overvåker helse og trivsel

Smaxtec er et system som via en bolus i vomma registrerer en rekke data om kuas atferd og trivsel. Systemet fanger opp temperatur, drøvtygging, aktivitet og vannopptak. Dette er parametere som kan brukes til å vurdere om kuas trivsel og om at kan være sjukdom under oppseiling. Erfaringer fra en besetning i Danmark som har prøvd ut systemet i to år er at måling av vannopptaket kan være en viktig faktor som kan gi en tidlig indikasjon på for eksempel en jurbetennelse. Systemet skal også gi en alarm innen 16 timer før kalving.

maskinbladet.dk

KI kan brukes til å forutsi livstidsproduksjon

Livstidsproduksjonen til melkekyr påvirkes av genetikk, miljø og driftspraksis, og disse faktorene samhandler på komplekse måter. Ved å bruke data fra nederlandske besetninger, utviklet forskere maskinlæringsmodeller for å forutsi livstidsproduksjonen til melkekyr kort tid etter fødselen. Den beste modellen kunne forklare opptil 47 prosent av variasjonen i livstidsproduksjon, en betydelig forbedring sammenlignet med tradisjonelle metoder. Modellen kan også gi bedre seleksjonen av kviger til melkeproduksjon noe som kan øke den gjennomsnittlige livstidsproduksjonen til de kvigene det satses på med 9,4 prosent sammenlignet med dagens gjennomsnitt i Nederland.

Journal of Dairy Science november 2024 (med hjelp av KI)